Bruksrett og arv

Bruksrett og arv

Det skjer jevnlig endringer i reglene om arveavgift, dog uten de store omveltningene. Det er foreslått mer omfattende endringer i hele avgiftssystemet og mulighetene for fradrag, men det er uklart om disse vil bli fulgt opp. Overførsel av bolig eller fritidseiendom i levende live til sine barn med fradrag for borett, er en av de endringer som er forslått skal bortfalle.

Muligheten for fradrag får hovedsakelig betydning ved overførsel av fritidseiendommer, da det er et krav at rådigheten av eiendommen må overføres. Ved å overføre fritidseiendommer i levende live til sine arvinger så kan en spare arveavgift ved å forbeholde seg en livsvarig bruksrett.Ved forbehold om bruksrett kan foreldrene bruke eiendommen, selv om selve eiendomsretten er overdratt. Arveavgiften beregnes på grunnlag av eiendommens markedsverdi på overdragelsestidspunktet. Det er ikke noe som heter arvetakst lenger eller verdiberegninger ut i fra 3-4 ganger likningsverdien. Markedsverdien kan fastsettes ved takst eller ved utfylling av egenerklæring. Når en eiendom er beheftet med bruksrett, reduseres markedsverdien, og dermed arveavgiftsgrunnlaget. Ved å overdra eiendommen på et tidlig tidspunkt, unngår man også at senere økning i eiendomspriser og påkostninger gir høyere arveavgift. Det er dog viktig å påse at bruksretten ikke blir for mer enn fire uker i året.Er bruksretten mer omfattende så ansees ikke rådigheten å være overtatt. Da kan man i ettertid risikere at skatteetaten påstår at overdragelsen ikke har skjedd, og arveavgiften beregnes på grunnlag av verdien av eiendommen når bruksretten faller bort ved arvefallet (dødstidspunktet). Det er også viktig å påpeke at bruksrettsfradraget kun kan beregnes fra det tidspunkt giver er 62 år. Dersom det dreier seg om et gavesalg, kommer kjøpesummen til fradrag i markedsverdien. Ved fradrag for bruksrett så beregnes dette på grunnlag av eiendommens årlige avkastning.For fritidseiendommer legges det til grunn en årlig avkastning på 4 % av eiendommens markedsverdi. Med mindre det kan dokumenteres et ikke ubetydelig avvik, så legges det til grunn at en fritidseiendom har en årlig bruksrett på 8 uker og avkastningen multipliseres med antall uker bruksrett som giver har forbeholdt seg og deles på 8 uker. For å finne det totale fradraget må man gå til arveavgiftsloven og tabell for forventet levealder og deretter beregne den kapitaliserte verdien av bruksretten. For en eiendom med en markedsverdi på NOK 2.000.000.- så blir den årlige avkastningen NOK 80.000.- som multipliseres med 4 ukers bruksrett og som deretter deles på 8. En kvinne på 62 år som overfører hytta til sin arving så vil det bli et fradrag på NOK 583.600.- i arveavgiftsgrunnlaget, med tillegg av fradrag for overdragelsesomkostninger. Er det en enearving som mottar eiendommen så blir besparelsen på over NOK 116.000.- i arveavgift. For at bruksretten skal gi fradrag må den har rettsvirkninger overfor utenforstående og dette skjer ved at bruksretten tinglyses på eiendommen. Det innsendes deretter melding om gaver til Skatteetaten.Skatteetaten vil deretter beregne arveavgiften og sende melding om vedtaket til alle partene.

Kilde: Advokat Roger Bergli

Post a Comment