Boplikt

Boplikt eller ikke…

Mange kommuner i Norge praktiserer boplikt for bolighus, og spesielt gjelder dette i områder hvor det er kanskje ikke er så aktuelt å bo, men å feriere. Boplikten har hovedsakelige til hensikt å unngå at f.eks. små idylliske sørlandsbyer blir til ”spøkelsesbyer” vinterstid. Imidlertid har ikke dette hatt ønsket effekt, kanskje fordi reglene er for enkle å omgås. Når man arver en bolig, bortfaller boplikten, og trer først i kraft igjen for den som kjøper boligen. Bare noen få kommuner praktiserer boplikt selv ved arv.

Det kan søkes om bruksendring fra bolig til fritidseiendom, og selv om de fleste kommuner driver en restriktiv politikk på dette området, er det mange eksempler på at slik dispensasjon blir gitt.  Når boligen får status som fritidseiendom dobles gjerne markedsverdien, og skaper store forskjeller gevinstmessig, som naturlig nok virker urimelig for boligeiere i samme område.

Generelt i landet gjelder konsesjonsgrense 100, dvs. at eiendommer under 100 dekar kan omsettes fritt, uten boplikt. Imidlertid står det kommunene fritt å sette konsesjonsgrense til null, slik det er gjort i Larvik kommune.

I 2015 ble boplikten opphevet i store deler av Larvik kommune, dog gjelder den fortsatt i enkelte områder, se nedenstående linker til Larvik kommunes kart.

Boplikt i Stavern

Boplikt i Helgeroa

Boplikt i Nevlunghavn

Boplikt i Ula

Boplikt i Kjerringvik

Boplikt i Farrisbygda